Innebrente eller separate undertekster: hva bør du velge før publisering?

Når en video skal ut med tekst, står du i praksis mellom to løsninger. Den første er innebrente undertekster, der teksten er en del av selve bildet og eksporteres sammen med videoen. Den andre er separate tekstfiler som ligger ved siden av videoen og leses inn av spilleren eller plattformen. For seeren kan resultatet se nesten likt ut, men for den som kontrollerer filen før levering er forskjellene store.

Jeg har gått gjennom mange leveranser i høst, og valget blir sjelden tatt bevisst. Det følger gjerne av hva redigeringsprogrammet gjør som standard, eller av hva forrige prosjekt brukte. Denne artikkelen sammenligner de to løsningene ut fra det vi kontrollerer i kurset: rettskriving, tidsstyring og lesbarhet, og hvordan hver av dem lar seg sammenligne med talen i videoen.

Poenget er ikke å kåre en vinner for alle tilfeller. Det er å gi deg et grunnlag for å velge riktig før du eksporterer, slik at kontrollen din blir enklere i stedet for vanskeligere.

Fordelen med innebrente undertekster er forutsigbarhet. Teksten ser lik ut i nettleser, på mobil og på TV, fordi spilleren ikke tolker noe. Skrifttype, størrelse, plassering og farge er låst. Det gjør også avspillingstesten enklere: du ser på filen på ulike enheter og noterer om teksten faller utenfor bildet eller blir for liten.

Ulempen er at feil er permanente. Oppdager du en skrivefeil etter eksport, må hele videoen eksporteres på nytt, og eksporten kan ta lang tid. Seeren kan heller ikke slå teksten av, og oversettelser krever en egen videofil for hvert språk. Filen blir dessuten ofte litt større og kan få synlige kompresjonsartefakter rundt bokstavene.

For kontrollen betyr det at du bør lese teksten ferdig i den eksporterte filen, ikke bare i redigeringsprogrammet. Det er den eneste versjonen som teller.

• Teksten ser lik ut på alle enheter
• Feil krever ny eksport av hele videoen
• Seeren kan ikke slå teksten av

Med en separat tekstfil, for eksempel i et vanlig undertekstformat, ligger teksten som ren tekst med tidskoder. Du kan rette en skrivefeil på minutter uten å røre videoen, og du kan levere flere språk fra samme videofil. Seeren kan slå teksten av og på, og tilgjengelighetsverktøy kan lese den.

Prisen er at du mister kontrollen over utseendet. Plattformen eller spilleren bestemmer skrifttype og plassering, og to spillere kan vise samme fil ulikt. Tegnsett er en klassisk fallgruve: norske bokstaver som æ, ø og å kan bli til rare tegn hvis filen er lagret feil. Tidskodene kan også bli forskjøvet hvis videoen er klippet etter at teksten ble laget.

Her må du teste i selve spilleren der videoen skal vises, og sjekke at tekstfilen er koblet til riktig versjon av videoen.

• Rettinger uten ny eksport
• Utseendet avhenger av spilleren
• Kontroller tegnsett og tidskoder

En enkel måte å velge på er å lage en liten testfil på ett minutt og levere den begge veier. Se begge versjoner på laptop, mobil og TV, og noter hva som skiller seg. Les teksten høyt mot talen og se etter steder der teksten kommer for tidlig, for sent eller står for kort. Legg merke til linjelengde og hvor mange linjer som vises samtidig.

Se også på hva som skjer når lyden er av. Mange ser video uten lyd, særlig på mobil, og da bærer teksten hele budskapet. Kan du lese en setning i ro mellom to klipp? Er navn og titler stavet som i grafikken?

Skriv resultatene i en kort tabell med to kolonner. Etter noen slike tester har du ofte et tydelig bilde av hva som passer akkurat din kanal og dine seere.

• Lag en testfil på ett minutt
• Se begge versjoner på tre enheter
• Test også med lyden slått av

For vanlig kommunikasjonsarbeid anbefaler jeg separate tekstfiler som hovedløsning, så sant plattformen støtter dem. Muligheten til å rette raskt og levere flere språk veier tungt, og seeren får valget selv. Du beholder dessuten én ren videofil som kan brukes om igjen.

Innebrente undertekster velger jeg når videoen skal vises der du ikke kontrollerer spilleren, for eksempel i sosiale medier som ikke leser egne tekstfiler, eller på en skjerm i et lokale. Da er låst utseende en fordel. Bruk gjerne begge: en ren versjon med tekstfil og en ferdig tekstet versjon for kanaler som krever det.

Uansett valg gjelder samme regel for kontrollen: les teksten i den filen som faktisk leveres, ikke i arbeidsfilen.

Når du har valgt, bør valget stå svart på hvitt i leveringsnotatet til oppdragsgiver. Skriv hvilken løsning som er brukt, hvilket format tekstfilen har, hvilket tegnsett og hvilken versjon av videoen den hører til. Nevn også hvor du har testet avspillingen, og hva du eventuelt la merke til.

Det virker kanskje pedantisk, men det sparer deg for spørsmål senere. Mange problemer oppstår fordi noen bytter ut videofilen uten å bytte tekstfilen, eller åpner en tekstfil i et program som endrer tegnene. Et par linjer i notatet gjør at neste person vet hva som ble levert og hvordan det ble kontrollert.

Dette er den typen rutine vi øver på i undertekstmodulen, sammen med en egen sjekkliste for rettskriving og tidsstyring.

• Valgt løsning og filformat
• Tegnsett og tilhørende videoversjon
• Hvor og på hvilke enheter du testet