Slik kontrollerer du undertekstene i en video før den publiseres

Den første gjennomgangen av undertekster bør ikke handle om feil i det hele tatt. Spill av videoen fra start til slutt med lyd og tekst på, og se bare etter helhetsinntrykket. Fungerer teksten som støtte for det som sies, eller drar den oppmerksomheten bort fra bildet? Noter ned stedene der du merker at øynene dine henger igjen eller må hoppe tilbake.

Jeg anbefaler å gjøre dette i samme spiller som seerne skal bruke, ikke i redigeringsprogrammet. Mange undertekster ser fine ut på tidslinjen, men viser seg trangere, større eller mer forskjøvet i en nettleser. Har du flere målplattformer, er det lurt å begynne med den som får flest seere.

Skriv korte notater med tidskode underveis, for eksempel «02:14 linjen forsvinner for tidlig». Det gir deg et konkret arbeidsgrunnlag til neste runde, og du slipper å stole på hukommelsen. Dette steget tar ofte bare like lang tid som videoen varer.

Når runden er ferdig, har du et kart over problemområdene. Det er mye mer effektivt enn å lese hver eneste linje på nytt uten retning, og det hindrer at du blir blind for feil du allerede har sett ti ganger.

• Bruk samme spiller som seerne
• Noter tidskode for hvert avvik
• Ikke rett noe i første runde

Andre runde er en ren tekstkontroll. Eksporter undertekstene som tekstfil hvis programmet lar deg det, og les dem uten bilde og lyd. Da ser du skrivefeil, doble mellomrom, feil bruk av store bokstaver og setninger som slutter midt i en tanke. Å lese høyt, i det minste halvhøyt, fanger feil som øynene ellers glir over.

Pass på at samme ord skrives likt hele veien. Hvis en avdeling heter noe på sekunder 40, skal den ikke hete noe litt annet på sekunder 400. Det samme gjelder tall, forkortelser og tegnsetting i sitater. Lag gjerne en liten liste over faste skrivemåter og kryss av mot den.

Husk at undertekster ikke alltid er ordrett tale. Sammentrekninger og utelatte fyllord er normalt, men meningen skal være den samme. Reagerer du på at en linje sier noe annet enn taleren, merk den og avgjør etterpå om den skal rettes eller om det er en bevisst forenkling.

Til slutt bør du se etter språklige valg som skurrer for målgruppen. Fagord som er selvsagte for teamet, kan trenge en enklere formulering i teksten. Dette er en vurdering, ikke en regel, og den hører hjemme i sjekklisten som et eget punkt.

• Les teksten uten bilde og lyd
• Sammenlign skrivemåter mot en fast liste
• Skill mellom bevisst forenkling og feil

Tidsstyring er der mange undertekster svikter selv når teksten er riktig. En linje som kommer to sekunder for sent, gjør at seeren hører noe før de leser det, og det oppleves som usikkert og slitsomt. Spol gjennom videoen i korte biter og se på hvordan inngang og utgang av hver linje treffer taleren.

Se også på hvor lenge hver linje blir stående. Er den for kort, rekker ikke en gjennomsnittlig leser å ta den inn. Er den for lang, blir den hengende etter at taleren har gått videre. Som tommelfingerregel bør en linje stå lenge nok til at du selv rekker å lese den to ganger, men dette er et skjønn og ikke et fasitsvar.

Vær oppmerksom på klipp i videoen. Hvis undertekstene går over et klipp, kan det se ut som teksten tilhører feil bilde. Ofte er det bedre å la linjen bytte nøyaktig på klippet. Sjekk dette spesielt i intervjuer der kamera bytter mellom personer.

Hvis du oppdager at forskyvningen vokser jevnt gjennom videoen, ligger feilen sannsynligvis i bildefrekvensen eller i en fil som ble importert med feil innstilling. Da hjelper det lite å justere enkeltlinjer, og du bør finne årsaken først.

• Test inngang og utgang for hver linje
• Se på klipp og personbytter
• Jevn vekst i forskyvning peker på bildefrekvens

Lesbarhet handler om hvordan teksten ser ut mot bildet, ikke bare hva den sier. Sjekk at skriften har nok kontrast mot lyse og mørke scener, og at den ikke havner oppå ansikter, grafikk eller navnetitler. Et vanlig problem er at undertekster og nedre tredjedel-grafikk dekker hverandre.

Se også på linjelengde og linjedeling. To like lange linjer er lettere å lese enn én lang og én kort, og en linje bør helst deles ved naturlige pauser i setningen. Å bryte midt i et navn eller mellom artikkel og substantiv gjør teksten tyngre enn den trenger å være.

Test på liten skjerm. Det som er behagelig på en stor skjerm, kan være for smått på mobil, og det er der mange ser video. Hold telefonen i vanlig lesehøyde og spill av noen minutter uten å zoome. Hvis du må myse, er teksten for liten eller kontrasten for svak.

Hvis videoen skal brukes uten lyd, for eksempel i sosiale flater, bør du i tillegg se den uten lyd og vurdere om teksten alene bærer innholdet. Det avdekker ofte steder der en lyd eller et navn ikke kommer med i teksten.

• Sjekk kontrast mot lyse og mørke scener
• Unngå at tekst dekker grafikk og ansikter
• Test på mobil i vanlig lesehøyde

Du trenger ikke sammenligne hvert ord hvis videoen er lang, men du bør velge steder bevisst. Start med åpningen, siden den er det første seerne leser. Ta så partier med navn, tall, fagord og sitater, fordi feil her har størst konsekvens. Avslutt med de siste minuttene, der mange undertekster blir slurvet til.

Spill av lyden alene med øynene på teksten, og stopp ved hver forskjell. Noen ganger har taleren rettet seg selv midt i en setning, og teksten har da beholdt den første versjonen. Andre ganger er et tall skrevet med siffer i teksten, men sagt annerledes. Slike avvik skal ikke gjettes, de skal avgjøres.

Hvis du ikke selv var med på opptaket, lønner det seg å spørre den som var det om skrivemåten på navn og steder. Å rette basert på hva som høres riktig ut, er en vanlig kilde til feil som blir stående.

Merk hvert sted du har kontrollert, slik at neste person som åpner filen ikke gjør samme arbeid på nytt. En enkel logg med tidskode og status er nok, og den blir en del av dokumentasjonen du leverer.

• Åpning, navn, tall og avslutning først
• Avklar tvilsomme navn med de som var til stede
• Logg hva som er kontrollert

Når du har gjort rundene over, samler du funnene i en kort sjekkliste du kan gjenbruke. Den bør ha faste punkter: rettskriving, skrivemåter, tidsstyring, linjedeling, lesbarhet på liten skjerm og sammenligning med tale. Hvert punkt får en status og eventuelt en kommentar med tidskode.

Hold listen kort nok til at den faktisk blir brukt. En liste på tjue punkter blir ofte avkrysset uten å bli lest, mens seks til åtte presise punkter holder oppmerksomheten oppe. Legg heller til punkter etter hvert som du ser hvilke feil som gjentar seg i dine egne prosjekter.

Skriv også ned hva du ikke fikk sjekket, for eksempel en målplattform du ikke hadde tilgang til. Det er ærligere og mer nyttig for oppdragsgiver enn å la det se ut som alt er dekket, og det gjør at avgjørelsen om publisering blir tatt på riktig grunnlag.

Til slutt: la noen andre lese gjennom listen hvis det er mulig. Et friskt blikk finner ofte det du selv har sluttet å se, og dette er et av stedene der kurset vårt lar deltakerne øve med egne filer.

• Seks til åtte faste punkter er nok
• Skriv ned det du ikke rakk å sjekke
• Få et annet par øyne på listen