Slik tester vi én og samme fil i nettleser, på mobil og på TV

Når jeg skal gjennomgå en video før publisering, begynner jeg alltid med å bestemme hvilken fil som er fasit. Det høres selvsagt ut, men det er her mange gjennomganger går galt: noen ser på en eksport fra i går, andre på en nedlastet kopi som er komprimert på nytt. Vi bruker derfor nøyaktig samme fil på alle enhetene, og skriver ned filnavn, størrelse og dato øverst i notatet.

Deretter velger vi tre avspillingsflater. Den første er en vanlig nettleser på en bærbar maskin, fordi det er der mange ser videoen først. Den andre er en mobil, gjerne holdt både stående og liggende. Den tredje er et TV, helst via innebygd avspiller og ikke via en maskin koblet til med kabel.

På denne måten får hver enhet de samme betingelsene, og forskjellene vi finner kan knyttes til enheten og ikke til filen.

• Samme filnavn og samme størrelse på alle enheter
• Notér dato og versjon øverst i notatet
• Bruk innebygd avspiller på TV når det er mulig

Vi har ikke et dyrt testlaboratorium. Det vi bruker er en bærbar maskin med to ulike nettlesere, en mobil og et nettbrett med litt eldre programvare, og et vanlig TV i et rom med dagslys. Det siste er viktigere enn man skulle tro, for en mørk scene som ser fin ut på en kalibrert skjerm kan bli nesten svart i en stue.

Hodetelefoner og de innebygde høyttalerne på mobilen og TV-en brukes begge to. Mange i målgruppen hører videoen på mobilhøyttaler, og da forsvinner ofte dype toner og dempede stemmer. Vi vil vite hvordan videoen låter i den situasjonen, ikke bare i en lydstudiosetting.

Alt utstyret er vanlig forbrukerutstyr, og det er poenget: kursdeltakerne skal kunne gjøre det samme hjemme eller på kontoret uten å kjøpe noe nytt.

• To nettlesere på samme maskin
• Mobil, både med og uten hodetelefoner
• TV i vanlig stue- eller møterom, ikke i mørklagt rom

I bildet leter vi etter forskjeller som en seer ville lagt merke til, ikke etter tekniske avvik for sin egen del. Vi ser på om kantene på bildet er beskåret, om undertekster og grafikk ligger innenfor synlig område, og om fargene har skiftet markant mellom skjermene. Hudtoner og logofarger er gode referanser, siden vi vet hvordan de skal se ut.

Vi sjekker også bevegelse. Raske panoreringer kan hakke på en enhet og gå jevnt på en annen, og det kan henge sammen med bildefrekvens eller hvordan avspilleren håndterer filen. Slike forskjeller noterer vi uten å gjette på årsaken med en gang.

Til slutt ser vi på starten og slutten av filen. Mange feil sitter i de første og siste sekundene: en svart ramme, et blink, eller en avbrutt avslutning.

• Beskjæring og tekst nær kanten av bildet
• Fargeskifte i hudtoner og logofarger
• Hakking i panoreringer og rask bevegelse

Lyden sjekkes på samme tre enheter, og vi hører gjennom hele filen minst en gang uten å se på bildet. Da legger man merke til ting som ellers blir borte: et knitrelyd i en overgang, musikk som overdøver tale, eller en stemme som plutselig er svakere enn resten.

Vi sammenligner volumet mellom enhetene med samme avspillingsnivå. Hvis en kommentar høres tydelig i nettleseren, men nesten forsvinner på mobilhøyttaleren, skriver vi det ned med tidskode. Selve målingen av lydnivå og synk hører til andre deler av kurset, så her handler det om å registrere hva som oppleves ulikt.

Vi er forsiktige med å love at noe er helt feilfritt. Det vi kan si er hva vi hørte på de enhetene vi testet, og det er en ærlig beskrivelse av en gjennomgang.

• Hør gjennom en gang uten å se på bildet
• Noter tidskode når lyden skiller seg mellom enheter
• Sammenlign med samme volumnivå overalt

En test uten notater er bare en opplevelse. Vi bruker en enkel tabell med én rad per observasjon: tidskode, enhet, hva som ble sett eller hørt, og om det er noe oppdragsgiver bør ta stilling til. Kolonnen for alvorlighet holder vi bevisst enkel, med tre nivåer, slik at ingen mister overblikket.

Når alle tre enhetene er gjennomgått, legger vi observasjonene side om side. Det som går igjen på alle skjermer er nesten alltid en feil i selve filen. Det som bare dukker opp på én enhet er ofte en begrensning i avspilleren, og kan noen ganger la seg leve med.

Deltakerne på kurset får en tom mal for slike notater og øver på å fylle den ut på en kort prøvevideo, før de gjør det på egne prosjekter.

• Én rad per observasjon, med tidskode
• Tre nivåer for alvorlighet
• Sammenlign på tvers av enheter før konklusjon

Det er fristende å teste i det uendelige, men en gjennomgang må ha en slutt. Vår tommelfingerregel er at vi har gått gjennom hele filen på alle tre enhetene, notert alt som skiller seg ut, og vurdert hver observasjon mot hva seeren faktisk opplever. Da er testen gjort, selv om vi ikke har funnet noe.

Hvis vi finner noe, går saken tilbake til den som har laget videoen, med tidskode og beskrivelse. Etter rettingen testes den nye eksporten på de samme enhetene, ikke bare der feilen først ble sett. Ellers risikerer man at en rettelse skaper en ny forskjell et annet sted.

Slik får hver gjennomgang et tydelig før og etter, og oppdragsgiver kan godkjenne på et grunnlag som er skrevet ned.